Honning – naturens gull

Gjennom tidens løp har honning hatt mange bruksområder, og for mange har honning vært det eneste naturlige søtstoffet tilgjengelig. Den gyldne nektaren har derfor vært høyt priset og sett på som veldig verdifull.

Honning (naturens gull) betyr ”den gyldne”. Honning fremstilles av honningbier som samler nektar fra blomster. Omdanningen fra nektar til honning skjer ved at biene tilsetter nektaren sitt eget kjertelsekret. Bier kan også ta til seg honningdugg utskilt fra bladlus og andre plante-sugere. Denne honningen kalles bladhonning eller skogsplantehonning.

Biene lagrer nektar tilsatt enzymer i vokstavler. Vanninnholdet i nektaren blir redusert, og slik dannes honningen. Bi-røkteren kan hente ut tavlene fra kuben. Tavlene plasseres i en sentrifuge, og honningen slynges ut av tavlene.

Verdens eldste kjente honning er fra 1400 f.Kr. og befinner seg i to krukker i et jordbruks-museum i Egypt. Utrolig nok skal honningen fortsatt være i relativt god forfatning.

Pollinering

Mellom 15 og 30 prosent av maten vi mennesker spiser, er direkte eller indirekte avhengig av pollinering, først og fremst domestiserte honningbier.

De domestiserte honningbiene står for en betydelig del av pollineringen, både av viltvoksende planter og av viktige landbruks-planter.

Som Albert Einstein skal ha uttalt: Hvis biene forsvinner fra jordens overflate, har men-neskene 4 år igjen å leve. Ingen bier betyr: Ingen pollinering, ingen planter, ingen dyr, – ingen mennesker.

Honning og gravide

Gravide kan spise honning. Eventuelle sporer blir straks knekket av morens fordøyelsessystem, og kan ikke på noen måte overføres til barnet. Barn under 12 måneder skal ikke gis honning.