Bihold med hjertet
Kjartan driver sitt bihold med hjertet. Alt arbeid gjøres for hånd – og uten hansker! – så unngår han lettere å skade biene. Harmoni og tillit mellom røkter og bier gir rolige kuber og bedre produktivitet. Det lærte han av bestefar Håkon. En røkter med rolige bier har enda en fordel; han kan ofte jobbe uten å dekke seg til med biedrakt og slør. Derfor er Kjartan, som hans bestefar var det, nøye med å se til kubene slik at biene har det optimalt hele tiden.
Harmoni gir produktivitet
Den beste honningen lages av bier som får starte sesongen med gode og harmoniske forhold i kuben. Derfor går Kjartan hver vår gjennom alle bikubene og bytter ut brukte bunnbrett med nye og rene. Dette liker biene, som nå kan gå i gang med å lete etter blomsterstøv.
Et velholdt bisamfunn kan samle opp til 40 kg blomsterstøv på én sesong. Hver fjerde dag sjekker Kjartan alle bikubene for å se at alt er i orden. Et velholdt bisamfunn kan samle opp til 40 kg blomsterstøv på én sesong. Blomsterstøvet benytter de til forsaft til nye bier og til dronninggelé til nye dronninger.
Utplassering av bikubene
Plasseringen av Kjartans bikuber er nøye planlagt. Avsidesliggende steder rike på villbringebær, skogsplanter og trær gir den beste honningen. Før bikubene flyttes fra villbringebærmarkene i Østfold til Trysil og Telemark om høsten, reiser Kjartan opp og undersøker lyngen som er i anmarsj.
Bikubene plasseres opp til 650 m over havet. Han vurderer da knoppene på plantene, om de ser gode og næringsrike ut. Deretter henter han bikubene og kjører dem til de beste røsslyngplantene. Her plasseres bikubene fra 250 m til 650 m over havet, langt fra forurensning og andre skadelige elementer.
Tre honningtyper
Biene samler nektar, også kalt trekk, gjennom sesongen. Etter hvert trekk tas fulle honningkasser ut av kubene og erstattes med nye, tomme. Dette kalles «å høste» honningen.
Deretter blir de bragt til Solhøy Bigård hvor de plasseres i en «sentrifuge» for såkalt slynging. Hva slags honning det blir, avhenger av når den blir høstet.
Honningen blir slynget. Den milde bringebærhonningen lages av nektar samlet fra villbringebærplanter tidlig på sommeren. Middels kraftig skogshonning lages av nektar samlet fra forskjellige skogsplanter i løpet av neste trekk, mens den mer smakssterke lynghonningen lages av næringsrik nektar samlet fra røsslyng i løpet av høsten.
Dronningavl
I juni/juli starter arbeidet med å avle nye dronninger til kubene. Først gjelder det å finne en bikube hvor biene har de ønskede egenskaper; dvs at de er godmodige, harmoniske og arbeids-somme. Slike bikuber har Kjartan mange av.
Biene steller dronningene i 12 dager til ende. Ved hjelp av en larvenål plukker Kjartan ut bittesmå larver fra den utvalgte kuben. Larvene blir lagt i en cellekopp som igjen blir satt i en egen ramme. Rammen plasseres i et dronningsløst bisamfunn, hvor de blir matet og stelt av biene i 12 dager. Biene lager dronninggelé som de mater larvene med.
Jomfrudronning
Når larvene er ferdig utviklet, spiser de seg ut av cellekoppen. De har nå blitt nye jomfrudronninger. De blir deretter plassert i hver sine små biesamfunn som plasseres ute i naturen for parring. Det er nå viktig med godt og varmt vær, med temperaturer på minimum +21 C over 4-5 dager i en 3-ukers periode. Etter en vellykket parring blir dronningene tatt ut av småsamfunnene og plassert i bikuben sin. Den gamle dronningen må tas ut før den nye flytter inn. Tiden for å skifte dronning i bikubene er august/ september. Med nye dronninger på plass er biesamfunnet godt rustet til en ny sesong.
En dronning kan legge opp til 3000 egg per døgn! Kjartan bytter dronningene ca. annethvert år for hele tiden å ha friske, unge dronninger. Friske dronninger legger mange flere egg, slik at det blir sterke, fine bikuber. En dronning kan legge opp til 3000 egg pr. døgn, noe som er mer enn dens egen vekt.